Gå til hovedinnhold

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig


Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.

Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.

En annen forskjell på donasjon av egg og sædceller er at eggdonasjon vil bryte med vår idè om biologisk morskap. Fram til teknologien gjorde eggdonasjon mulig var det sikker kunnskap at kvinnen som føder et barn er dets genetiske mor. Eggdonasjon bryter opp denne sammenhengen. Det er her Sanner og komiteens flertall steiler. Sanner mener vi av hensyn til barna ikke kan tillate dette. At det å påføre barn å være født av en annen kvinne enn sin genetiske mor ikke er moralsk forsvarlig. Men hva mener Sanner egentlig er problemet? Er det vissheten om å være født av en som ikke er genetisk mor? Eller det uvissheten om hvem som er genetisk mor? Om det er det siste han tenker på, så er argumentet svakt. Det er nemlig ingen grunn til å tro at vi skulle rigge lovverket for eggdonasjon annerledes enn for sæddonasjon når det gjelder barns rett til å kjenne sitt genetiske opphav. Om eggdonasjon tillates i Norge burde det være en rett for barnet å få kjenne donors identitet ved fylte atten år.Da står vi igjen med èn mulighet: Sanner mener vi som samfunn ikke kan påføre barn det å vite at en har en annen genetisk mor enn fødemor. Han bør utdype hvorfor denne kunnskapen, for et barn, er skadelig eller vond på en annen måte enn det å vite at det finnes en genetisk far der ute, som ikke er ens forelder.

Videre mener Sanner er at porten åpnes på gløtt for andre, ikke ønskelige, bioteknologier om eggdonasjon tillates. Surrogati for eksempel. Men dette argumentet er lite egnet til å belyse fordeler og ulemper ved ulike modeller for eggdonasjon som ikke involverer surrogati. Dette hoppes det glatt over. Det er like lettvint som når mine meningsfeller påstår at vi må tillate eggdonasjon i Norge fordi det er tillatt i utlandet. Like lite som vi må tillate eggdonasjon fordi andre land gjør det, er det en automatikk i at surrogati må tillates om eggdonasjon blir lovlig.

Forskjellene på eggdonasjon og sæddonasjon er reelle, men det er tvilsomt at de er relevante på den måten Sanner skal ha det til. Prinsipprogramkomitè vil ikke forby sæddonasjon og foreslår og å tillate assistert befruktning for enslige. Da er det vanskelig å se hvilket prinsipp som følges når de ved samme korsvei sier nei til eggdonasjon. Eggdonasjon bør ikke tillates fordi det er politikernes oppgave å gjøre alt for å gjøre at alles reproduksjon blir mulig. Eggdonasjon bør tillates fordi det, innenfor rammene av eksisterende praksis assistert befruktning og sæddonasjon, er urettferdig å opprettholde forbudet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

Luftfarten må også kutte utslipp

Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det. Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk

47 norske ulver skal skytes. Det er en skam.

Publisert i Dagbladet 25.09.2016 Etter at norske rovviltnemder forrige uke vedtok at 47 norske ulver skal skytes i vinter, har debatten om norsk rovdyrpolitikk fått nytt liv. Blant de som støtter vedtaket er det særlig tre argumenter som stadig løftes fram for å rettferdiggjøre uttak av to tredjedeler av den norske ulvebestanden. Ingen av dem holder vann. Først må vi ha det klart for oss hva det egentlig betyr at to tredjedeler av den norske ulvebestanden skal skytes samtidig som ulvesonen innskrenkes. Med en bestand på under 40 individer vil forutsetningene for sunn reproduksjon svekkes radikalt. I praksis vil dette være et stort steg på vei mot utryddelse av ulv i norsk fauna. Hvorfor mener noen at dette er greit og riktig? Det første argumentet som trekkes fram er at den todelte målsetningen om levende beitenæring og levedyktig ulvebestand, er umulig. Ulven må vike for sauenæringa fordi belastningen på sauebønder og befolkning forøvrig i, og i randen av ulvesonen er for