Vel, jeg måtte bare si noe om
debatten i kjølvannet av Siv Jensens kostyme likevel. For nå handler den ikke
lenger om et enkelttilfelle, men noe større, viktigere og mye mer generelt. For
er debatten om finansministerens kostyme viktig fordi vi skal komme til bunns i
om hun handlet i vond vilje? Nei. Fordi alle norske som noensinne har ikledd
seg et indianerkostyme har handlet i vond vilje? Nei, selvsagt ikke. Selv om
mange gjør en god jobb for å få debatten til å handle om kollektiv renvasking e
av alle som føler de er blitt kalt rasist eller blitt påført anklager om
diskriminering.
Debatten er viktig fordi det er på høy tid å
synliggjøre hvor dårlig det står til med forståelsen av makt og maktbesittelse
i store deler av majoritetsbefolkningen her i Norge. Diskusjonen om kulturell
appropriasjon kan nemlig ikke reduseres ned til en skjematisk fasit alle kan
pugge, for nøyaktig hva slags oppførsel som er grei og ikke på et generelt
grunnlag. Nøyaktig når vi som er hvite kan ikle oss klesdrakter og symboler som
tilhører (ofte historisk sett overgrepsutsatte) minoriteter eller grupper.
Dette handler om at vi må bli bedre på folkeskikk og godt skjønn, og å ta en
tilbakemelding når vi som menneskelige mennesker gjør menneskelige feil, opptrer
uvitende, uaktsomt eller direkte kjipt. Noen ganger bommer man, da kan man få
litt kritikk, og vurdere å endre oppførselen sin deretter. Vi korrigerer
atferden vår, og lar atferden vår korrigeres hele tiden. Det er ikke så dramatisk.
Men for de som har vært, er eller blir undertrykt så er det selvfølgelig
dramatisk.
Det handler om at vi som har det privilegiet å tilhøre
en majoritet må ta oss en bolle og forstå at kostnaden for oss, ved å velge
vekk et par kostymer på en utkledningsfest, er så sinnsykt mye mindre enn
kostnaden vi påfører de som har opplevd eller opplever undertrykkelse, ved nok
en gang å ikke akseptere deres påstand om at noe ikke er greit. Ved ikke bare å
si ok, jeg forstår at du blir støtt av dette, da skal jeg velge annerledes
neste gang. Var det vondt og vanskelig? Nei. Ba de om mye? Nei. Så enkelt burde
det være. Og det er det som gjør meg litt forundret. Debatten nå i dagene
etterpå. Måten norsk priviligert majoritetsbefolkning har reagert på i denne
saken er helt fullstendig ute av proporsjoner når vi tenker på hvor lite det
koster. Hvor latterlig lite det koster å ta de tilbakemeldingene man får fra
folk som kanskje har hatt mindre makt enn en selv, og vurdere å handle
annerledes ved neste korsvei. Det koster så sinnsykt lite å luke ut ett enkelt
ord fra språket, eller Så utrolig lite, sammenlignet med hva det koster å
daglig måtte møte et ord som støter og sårer enn - uavhengig av avsenders
motiv. Alle kan gjøre feil, og alle burde kunne ta tilbakemeldinger, uten å
fortsette å bruke makten sin til å utdefinere de som kom med tilbakemeldingen
som "overfølsomme".
Kommentarer
Legg inn en kommentar