Gå til hovedinnhold

Indianerkostymer og maktblindhet

Vel, jeg måtte bare si noe om debatten i kjølvannet av Siv Jensens kostyme likevel. For nå handler den ikke lenger om et enkelttilfelle, men noe større, viktigere og mye mer generelt. For er debatten om finansministerens kostyme viktig fordi vi skal komme til bunns i om hun handlet i vond vilje? Nei. Fordi alle norske som noensinne har ikledd seg et indianerkostyme har handlet i vond vilje? Nei, selvsagt ikke. Selv om mange gjør en god jobb for å få debatten til å handle om kollektiv renvasking e av alle som føler de er blitt kalt rasist eller blitt påført anklager om diskriminering.

Debatten er viktig fordi det er på høy tid å synliggjøre hvor dårlig det står til med forståelsen av makt og maktbesittelse i store deler av majoritetsbefolkningen her i Norge. Diskusjonen om kulturell appropriasjon kan nemlig ikke reduseres ned til en skjematisk fasit alle kan pugge, for nøyaktig hva slags oppførsel som er grei og ikke på et generelt grunnlag. Nøyaktig når vi som er hvite kan ikle oss klesdrakter og symboler som tilhører (ofte historisk sett overgrepsutsatte) minoriteter eller grupper. Dette handler om at vi må bli bedre på folkeskikk og godt skjønn, og å ta en tilbakemelding når vi som menneskelige mennesker gjør menneskelige feil, opptrer uvitende, uaktsomt eller direkte kjipt. Noen ganger bommer man, da kan man få litt kritikk, og vurdere å endre oppførselen sin deretter. Vi korrigerer atferden vår, og lar atferden vår korrigeres hele tiden. Det er ikke så dramatisk. Men for de som har vært, er eller blir undertrykt så er det selvfølgelig dramatisk.

Det handler om at vi som har det privilegiet å tilhøre en majoritet må ta oss en bolle og forstå at kostnaden for oss, ved å velge vekk et par kostymer på en utkledningsfest, er så sinnsykt mye mindre enn kostnaden vi påfører de som har opplevd eller opplever undertrykkelse, ved nok en gang å ikke akseptere deres påstand om at noe ikke er greit. Ved ikke bare å si ok, jeg forstår at du blir støtt av dette, da skal jeg velge annerledes neste gang. Var det vondt og vanskelig? Nei. Ba de om mye? Nei. Så enkelt burde det være. Og det er det som gjør meg litt forundret. Debatten nå i dagene etterpå. Måten norsk priviligert majoritetsbefolkning har reagert på i denne saken er helt fullstendig ute av proporsjoner når vi tenker på hvor lite det koster. Hvor latterlig lite det koster å ta de tilbakemeldingene man får fra folk som kanskje har hatt mindre makt enn en selv, og vurdere å handle annerledes ved neste korsvei. Det koster så sinnsykt lite å luke ut ett enkelt ord fra språket, eller Så utrolig lite, sammenlignet med hva det koster å daglig måtte møte et ord som støter og sårer enn - uavhengig av avsenders motiv. Alle kan gjøre feil, og alle burde kunne ta tilbakemeldinger, uten å fortsette å bruke makten sin til å utdefinere de som kom med tilbakemeldingen som "overfølsomme".

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

Luftfarten må også kutte utslipp

Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det. Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk

Tale til Grønn Ungdoms sommerleir 2016

Hei- det er utrolig hyggelig å se dere. Vi er glade for å være her på sommerleir med dere! Jeg heter Anna og er talsperson i Grønn Ungdom. Sommerleir begynner å bli en tradisjon i organisasjonen vår, og i år er det andre gang vi samles her på Risøya. Selv har jeg hatt en fin sommer. Har vært på interrail, sett fotball-EM, lest bok i parken, bada. Som vanlig har jeg vært på fjellet sammen med familien min. Jeg er heldig. Også har jeg ikke kunnet unngå å lese nyheter. Og det er kanskje grunnen til at denne sommeren også for meg har vært preget av uro og bekymring. Det har ikke vært en sommer for agurknytt. Det er viktig å huske på at hvorvidt vi oppfatter verden som stabil eller ustabil kommer an på hvilken informasjon vi får. På mange måter er verden et langt mer fredelig sted i dag enn den har vært de siste hundre årene. Samtidig blir vi selvfølgelig preget når det som representerer det uvante, ukjente og ustabile kommer nærmere. I Orlando i juni, ble festglade mennesker