Publisert i Rogalands Avis 23.08.2017
Havet er en enormt viktig ressurs for Norge. Vi må huske på hvalen som
strandet på Sotra med 30 plastposer i magen, når vi går til valgurnene 11.
september.
Denne våren har
problemene plastforurensing fører med seg, bokstavelig talt kommet til
overflaten. De er ikke små. Ifølge WWF er forurensing fra land en av
hovedårsakene til at verdens marine bestander er halvert siden 1970. Plast tar
årlig livet av en million sjøfugl, hundretusenvis av sjøpattedyr og et ukjent
antall fisk og skilpadder. Plasten som havner i havet forsvinner aldri. Den
brytes ned til bittesmå partikler som kalles mikroplast, og som ofte binder til
seg miljøgifter. Mikroplast spises av dyr lavt i næringskjeden og havner
tilslutt på våre middagstallerkener.
Plastforurensingen truer havet som matfat.
Fiskerinæringen er en
av Norges viktigste, og hadde i 2015 en eksportverdi på nærmere 75 milliarder
kroner. Plastforsøpling er også en stor trussel mot denne verdiskapningen.
Havet rommer store muligheter for innovasjon og nye, bærekraftige
inntektskilder. For at vi skal kunne fortsette å høste verdier fra havet, er vi
nødt til å få bukt med plastforurensingen.
Det betyr først og
fremst at vi må redusere plastforbruket vårt. De Grønne vil forby
ikke-nedbrytbar engangsplast, plastposer og engangsbestikk der miljøvennlige
alternativer finnes. Vi har fremmet en rekke forslag på Stortinget for å få
bukt med plastproblemet, blant annet om at Norge må ta initiativ til en
internasjonal konvensjon mot plastforurensing, og at det må bevilges mer penger
til å håndtere plastforsøplingen på hjemmebane.
I 2050 kan det være mer
plast enn fisk i havet, ifølge World Economic Forum. Kystnasjonen Norge har
ikke råd til å la det skje. En stemme til De Grønne er en stemme for å ta vare
på havet!
Kommentarer
Legg inn en kommentar