Gå til hovedinnhold

Den konkrete klimakrisa


Skogbranner, nedbørsrekorder og tørke viser at klimaendringe er konkrete. Det bør ikke få oss til å resignere. Nå skal vi la oss motivere til å kjempe for å bevare ferieparadisene, sikre stabil matproduksjon og forebygge  ekstremvær som tvinger folk på flukt. Det kan nemlig vår generasjon verdensborgere lykkes med.

Sammenhengen mellom våre klimagassutslipp og global temperaturstigning er abstrakt. At partikler fra bensin mine besteforeldres bil ble kjørt på i 1978, er med på å forårsake dagens hetebølge langs Middelhavet - det er jo helt sprøtt! Men det er sant. Bildene fra hetebølgene og brannene sør i Europa er først og fremst tragiske. Men kanskje kan de lettere få oss til å forstå at klimakrisa er konkret og handler om noe så grunnleggende som menneskers (og dyrs!) ve og vel.

Mange problembeskrivelser politikere vil overbevise velgerne om er lette å gripe. For eksempel  at dårlig undervisning i barneskolen øker risikoen for dropout på videregående. Eller at for lav  bemanning på sykehjem fører til dårligere stell av beboerne. Eller, som noen argumenterer for, at det er en sammenheng mellom antallet  innvandrere som kommer til Norge og omfanget av kriminaliteten i  storbyene. Uavhengig av hvorvidt disse problembeskrivelsene er sanne, har de noe  felles: De knytter an til mennesker vi kan oppleve og erfare - her og nå. Når undervisningen har vært for dårlig på barneskolen kan det knyttes til en lærer. Årsaken: En elev,  et menneske,  dropper ut.  Å knytte bestemors dårlige vilkår på pleiehjemmet til bemanningssituasjonen på institusjonen er heller ikke en vanskelig slutning.

Problemet som klimakrisa utgjør er annerledes. Dens årsak og virkning strekker seg utover en så lang tidsperiode, og er så kompleks, at den blir vanskelig å gripe. Mange greier ikke å ta innover seg omfanget av det som skaper klimaendringer, og hva klimaendringer fører til. Derfor bør vi ikke la anledningen gå fra oss til å forklare og konkretisere hva klimakrisa er og kan bli.

Vi har fått en forsmak i sommer. Langs Middelhavet settes det varmerekorder, skoger brenner og folk dør.  Afrikas horn er rammet av alvorlig tørke som, i kombinasjon med krig og konflikt, er i ferd med å skape hungersnød. Det er knyttet til klimaendringer.  Og det er mennesker som rammes av hetebølger og sviktende avlinger.  Men også mennesker som vil dra fordel av å leve i en verden hvor vi produserer nok mat, kan nyte Syden i ferien, og unngår massive migrasjonsbølger. Og alt dette i en verden som er bedre enn i dag! En verden hvor vi har høyere livskvalitet fordi lufta er renere, transporten av mennesker og varer er mer effektiv,  og vi lever i et mer harmonisk samspill med dyr og natur.

Ingen dommedagsprofeti
Å knytte klimakrisa  til konkrete hendelser er ikke en dommedagsprofeti. Det er en virkelighetsbeskrivelse som må  formidles.  Først og fremst for å gjøre bildet av hva det vil si å lykkes i å stanse klimaendringene - til noe folk ønsker være en del av. Vi kan lykkes. Vi har kunnskapen som skal til for å stanse ytterligere temperaturøkning. Dette må gjøres: Den totale energimengden som brukes må fordeles jevnere på verdens befolkning. Energien må  må komme fra fornybare energikilderutnyttes mer effektivt.

Omstillingen er ikke umulig
Den grønne omstillingen omfattende, men ikke umulig. Hadde alle verdens ledere synkront bestemt seg for å gjøre det som sto i deres makt for å fase ut bruken av fossil energi, ville vi kunne lykkes i løpet av få tiår. Selv om det er et stykke igjen til klima står øverst på alle statslederes dagsorden, er det heldigvis kort mellom de positive nyhetene: Strøm fra sol blir stadig billigere å produsere.  Snart er fornybar energi konkurransedyktig uten subsidier. Forrige uke ble den første hyperloopbanen (effektivt “vakuumtog”) testkjørt. Det blir stadig billigere å erstatte fossil gass med fornybar energi.  Frankrikes miljøminister kunngjorde denne våren at det ikke vil bli gitt nye letekonsesjoner til olje i Frankrike - overhodet. Dette er bare noen av en stor mengde gladnyheter som til sammen sier noe stort: verden er i ferd med å omstille seg til det bedre.

Valget må handle om klima
Men Norge er enn så lenge en skikkelig sinke. I 2016 lå vi milevis bak nesten samtlige andre europeiske land. Norske politikere er glad i å snakke om hvor dyrt det blir å slutte å eksportere olje, og hvor store kostnader klimatiltak innebærer. Det grønne skiftet blir dyrt! Men sannheten er at grønne skiftet er billig! En britisk forskergruppe har faktisk estimert at kostnadene ved at vi ikke omstiller verden, og får flere grader temperaturstigning, vil koste rundt 20% av verdens samlede BNP. Å betale for de tiltakene som skal til for å unngå temperaturstigningen er beregnet til mellom 1 og 2% av verdens BNP. Klart vi greier det.

Derfor bør ikke denne sommerens  påminnelser om hvor ytterst konkrete og brutale virkningene av klimaendringene er, bli en kime til engasjement, handlekraft og vilje til å gjøre høstens stortingsvalg til et klimavalg.



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

Luftfarten må også kutte utslipp

Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det. Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk

Tale til Grønn Ungdoms sommerleir 2016

Hei- det er utrolig hyggelig å se dere. Vi er glade for å være her på sommerleir med dere! Jeg heter Anna og er talsperson i Grønn Ungdom. Sommerleir begynner å bli en tradisjon i organisasjonen vår, og i år er det andre gang vi samles her på Risøya. Selv har jeg hatt en fin sommer. Har vært på interrail, sett fotball-EM, lest bok i parken, bada. Som vanlig har jeg vært på fjellet sammen med familien min. Jeg er heldig. Også har jeg ikke kunnet unngå å lese nyheter. Og det er kanskje grunnen til at denne sommeren også for meg har vært preget av uro og bekymring. Det har ikke vært en sommer for agurknytt. Det er viktig å huske på at hvorvidt vi oppfatter verden som stabil eller ustabil kommer an på hvilken informasjon vi får. På mange måter er verden et langt mer fredelig sted i dag enn den har vært de siste hundre årene. Samtidig blir vi selvfølgelig preget når det som representerer det uvante, ukjente og ustabile kommer nærmere. I Orlando i juni, ble festglade mennesker