Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra august, 2017

Hvem ville dyra stemt på?

Skrevet med Morten Tønnesen og publisert i Klassekampen 26.08.2017 Gitt at Senterpartiet tradisjonelt har vært bøndenes parti, skulle man kanskje tro at omsorg for dyr var viktig for partiet. Partiet scorer imidlertid svært dårlig på Dyrevernalliansens vurdering av partienes dyrevernpolitikk. Som eneste parti får SP terningkast 1. I motsatt ende av skalaen finner vi Miljøpartiet De Grønne, med terningkast 6. De samme partiene opptrer også på motsatt ende av skalaen i NOAH sin vurdering av partiene, hvor Senterpartiet får 0 poeng av 10 mulige. Det skal godt gjøres å argumentere for at Senterpartiet sin politikk er god for dyrene. Det er ingen hemmelighet at Senterpartiet først og fremst er opptatt av nytteverdien til dyr. Da Dyrevelferdsloven ble forberedt under Terje Riis-Johansens tid som landbruks- og matminister, forsikret han næringsinteresser om at lovens anerkjennelse av dyrs egenverdi ikke skulle gjøre noen praktisk forskjell. Senterpartiet har vært en bremse i en r

Ta vare på havet

Publisert i Rogalands Avis 23.08.2017  Havet er en enormt viktig ressurs for Norge. Vi må huske på hvalen som strandet på Sotra med 30 plastposer i magen, når vi går til valgurnene 11. september. Denne våren har problemene plastforurensing fører med seg, bokstavelig talt kommet til overflaten. De er ikke små. Ifølge WWF er forurensing fra land en av hovedårsakene til at verdens marine bestander er halvert siden 1970. Plast tar årlig livet av en million sjøfugl, hundretusenvis av sjøpattedyr og et ukjent antall fisk og skilpadder. Plasten som havner i havet forsvinner aldri. Den brytes ned til bittesmå partikler som kalles mikroplast, og som ofte binder til seg miljøgifter. Mikroplast spises av dyr lavt i næringskjeden og havner tilslutt  på våre middagstallerkener. Plastforurensingen truer havet som matfat. Fiskerinæringen er en av Norges viktigste, og hadde i 2015 en eksportverdi på nærmere 75 milliarder kroner. Plastforsøpling er også en stor trussel mot denne verdiskapn

Den konkrete klimakrisa

Publisert i Dagbladet 21.08.2017  Skogbranner, nedbørsrekorder og tørke viser at klimaendringe er konkrete. Det bør ikke få oss til å resignere. Nå skal vi la oss motivere til å kjempe for å bevare ferieparadisene, sikre stabil matproduksjon og forebygge  ekstremvær som tvinger folk på flukt. Det kan nemlig vår generasjon verdensborgere lykkes med. Sammenhengen mellom våre klimagassutslipp og global temperaturstigning er abstrakt. At partikler fra bensin mine besteforeldres bil ble kjørt på i 1978, er med på å forårsake dagens hetebølge langs Middelhavet - det er jo helt sprøtt! Men det er sant. Bildene fra hetebølgene og brannene sør i Europa er først og fremst tragiske. Men kanskje kan de lettere få oss til å forstå at klimakrisa er konkret og handler om noe så grunnleggende som menneskers (og dyrs!) ve og vel. Mange problembeskrivelser politikere vil overbevise velgerne om er lette å gripe. For eksempel  at dårlig undervisning i barneskolen øker risikoen for dropout på

Flyktningene Listhaug glemmer

Publisert i Haugesunds Avis 14.08.2017 Flyktninger var 2015-valgkampens store snakkis. Siden da har antallet asylsøkere til Norge stupt. Men vi kan ikke la diskusjonen stilne selv om migrantene ikke lenger strømmer over våre grenser. Flyktningekrisa er stadig høyaktuell, og den bør ses i sammenheng med klimadebatten. Det er stadig over 60 millioner mennesker på flukt i verden. I hele sommer har hundretusenvis av mennesker forsøkt å ta seg over Middelhavet. Nå er det Italia som tar imot flest, og de har i månedsvis ropt om hjelp fra sine europeiske medstater. Det som sendte folk på flukt i 2015 fortsetter å sende folk på flukt i 2017. Og derfor er det er minst to to grunner til at vi ikke bør glemme flyktningkrisa. For det første er vi et privilegert land som har mulighet til å hjelpe flere enn vi gjør i dag. Når vi tar inn færre av de som kommer til Europa nå, betyr det at belastningen på andre land blir større. Norge kan selvsagt ikke ta alle, men vi kunne tatt imot flere

Et nødvendig ultimatum

Publisert i Stavanger Aftenblad 14.08.2017 De store partiene står i en grå kø sammen med oljebransjen for å kritisere  De Grønnes oljeultimatum.  Denne uken kom nok en rapport som forteller at Norge ikke kan oppfylle Parisavtalen uten at de  etterfølger kravet vårt. . De Grønnes oljeultimatum går ut på at vi ikke vil støtte en regjering som fortsetter å lete etter olje på norsk sokkel.  Både Arbeiderpartiet, Høyre og fagbevegelsen peprer oss grønne med kritikk for et slikt krav. De påstår at stans i oljeleting er symbolpolitikk som truer den norske velferden.  Denne uka lanserer klimatenketanken Oil Change International en rapport som viser at de tar feil. Rapporten tar for seg Norges planer for ny oljeutvinning og ser disse opp mot målene i Parisavtalen. Tallene er klare: skal Norge oppfylle vår del av klimamålene, kan vi ikke åpne flere olje og gassfelt. Rapporten føyer seg inn i rekken av vitenskapelig belegg som viser at De Grønnes  politikk er nødvendig om Norge skal kun

Bruk stemmeretten din på forhånd!

Publisert i Haugesunds Avis 10.08.2017  Det er viktigere enn noen gang at vi forhåndsstemmer. Hvis ikke mister vi demokratisk deltakelse fra en viktig velgergruppe. Valgdeltakelsen blant studenter er laber. Dette er et problem. Det demokratiske mandatet  til vår folkevalgte forsamling blir lavere desto lavere valgdeltakelsen er, og ikke minst: desto lavere valgdeltakelsen blir blant store stemmeberettigede grupper. Særlig synd er det at valgdeltakelsen er lav blant studenter. Studenter er nemlig ofte unge. Og unge folk får stadig mindre demokratisk kjøttvekt. Grunnen til det er rett og slett at vi lever lengre, og at velgerne dermed blir eldre. Det er ikke et argument for å ta stemmeretten fra de eldre. Det er en god grunn til at flere unge bør bruke stemmeretten. Da er forhåndsstemmeperioden viktig. I Norge er det nemlig slik at på valgdagen kan du kun avgi stemme i det fylket du oppholder deg i, og du er kun stemmeberettiget i den kommunen du er folkeregistrert i. I sum

Tale til Grønn Ungdoms sommerleir 2017

Grønn Ungdoms sommerleir 31.07.2017  Kjære grønne ungdommer! I planeten Jordas historie er fire menneskeår et beskjedent lite blaff. Det er en liten krusning på havet bare. Et øyeblikk. Jorda vår er eldgammel. For jorda er det organiske livet noe den knapt har rukket å bli vant til. Menneskelivet – noe nytt og uvant. Men mye kan endre seg i en håndvending. Det trengs ikke mer enn et øyeblikk fra spedbarnet er i mørket, til det kommer ut i verden. Sekunder skiller tida før og etter du ser den du skal dele livet ditt med, om du rekker bussen eller ikke, om akkurat du blir lottovinner. Om du rammes av ulykke eller glede. Hvert eneste sekund betyr noe. For over fire år siden var jeg på mitt første landsmøte i De Grønne. Fra jeg kom inn i møtesalen til jeg forsto at her skulle jeg være, denne gjengen skulle jeg være en del av, dette prosjektet skulle jeg kjempe for – trengtes det egentlig ikke så mye tid. Og de neste fire årene i livet mitt tok en annen vending enn det jeg

Grønn valgjoker

Publisert i Stavanger Aftenblad 31.07.2017   Den siste måneden har Miljøpartiet De Grønne stabilisert seg rundt 4% på de nasjonale meningsmålingene. De andre partiene kan gjøre klokt i å begynne å regne oss inn som en valgjoker. De store partiene har ganske lenge forsøkt å tie ihjel De Grønne som mulig vippemakt etter valget. Når regjeringskabalen diskuteres er det KrFs posisjonering og Venstres muligheter for å komme over sperregrensa som diskuteres. Men når De Grønne nå stiger på meningsmålingene gjør både Høyre og Arbeiderpartiet lurt å tenke på hvordan de vil forholde seg til en grønn stortingsgruppe på mellom sju og ni representanter. Avisa Nationen er blant dem som har plukket opp denne ballen, og produsert en større artikkelserie om potensialet for et regjeringssamarbeid mellom Senterpartiet og De Grønne. Problemstillingen er ikke irrelevant. Vi kan få en situasjon etter valget hvor vi i MDG får bruke vippemakt, slik som i Oslo etter valget i 2015. Vi går til valg