Gå til hovedinnhold

De glemte utslippene


Cruiseskip er utslippsmastodonter. De forurenser i vanvittige mengder. Denne uka kommer fire av dem til Karmsund. De burde vært koblet til landstrøm når de ligger til kai.

Cruiseskip bruker rundt 30 tonn drivstoff hvert døgn det ligger til kai. Dette tilsvarer utslippet til 13 000 biler. Det er snakk om enorme utslipp, og forringelse av luftkvaliteten lokalt. Cruiseskipene virvler i tillegg opp havbunnen, og bidrar således til forverring av badevannskvalitet og forringelse av biologisk mangfold i havna.

Det vil ankomme 34 cruiseskip til Karmsund i 2017. En rask utregning viser at disse per døgn vil generere utslipp tilsvarende nesten 442 000 biler. Med dette i mente er det absurd at vi enda ikke har fått på plass landstrøm for cruiseskipene og andre skip, slik at de i stedet kan gå på strøm når de ligger til havn.

Folk liker å dra på tur. Enten det er med fly til Syden, eller fjerne strøk. Eller med et cruiseskip langs kysten her i Norge. Vi i De Grønne vil ikke at folk skal slutte å dra på ferie og oppleve verden. Men vi mener det må føres en nasjonal politikk for å få ned utslippene fra både fly og skipsfart. I dag går ikke utslippene som skjer i internasjonalt farvann eller luftrom på noen staters klimaregnskap. Dette fører til kollektiv ansvarsfraskrivelse. Som et minomum burde Norge internasjonalt være pådriver for at det kommer på plass internasjonale handlingsplaner for kutt av utslipp fra luft og sjøtransport.

Her hjemme er det på høy tid at det satses på landstrøm i alle norske havner. Vi kan ikke lenger overlate ansvaret til kommunene alene.  Når vi vet hvor store utslipp det er snakk om, og i flere tilfeller også skadelig lokal luftforurensing, er det merkelig at ikke staten trår til. De Grønnemener staten burde delfinansiere en stor andel, slik at  alle havner som mottar store cruiseskip kan tilby landstrøm. Det er effektiv klimapolitikk!



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

Luftfarten må også kutte utslipp

Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det. Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk

47 norske ulver skal skytes. Det er en skam.

Publisert i Dagbladet 25.09.2016 Etter at norske rovviltnemder forrige uke vedtok at 47 norske ulver skal skytes i vinter, har debatten om norsk rovdyrpolitikk fått nytt liv. Blant de som støtter vedtaket er det særlig tre argumenter som stadig løftes fram for å rettferdiggjøre uttak av to tredjedeler av den norske ulvebestanden. Ingen av dem holder vann. Først må vi ha det klart for oss hva det egentlig betyr at to tredjedeler av den norske ulvebestanden skal skytes samtidig som ulvesonen innskrenkes. Med en bestand på under 40 individer vil forutsetningene for sunn reproduksjon svekkes radikalt. I praksis vil dette være et stort steg på vei mot utryddelse av ulv i norsk fauna. Hvorfor mener noen at dette er greit og riktig? Det første argumentet som trekkes fram er at den todelte målsetningen om levende beitenæring og levedyktig ulvebestand, er umulig. Ulven må vike for sauenæringa fordi belastningen på sauebønder og befolkning forøvrig i, og i randen av ulvesonen er for