Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2017

Oljeetterspørsel og klimapolitikk må ses i sammenheng

Denne ble publisert i Energi og Klima 19.01.2017 Da IEAs World Energy Outlook kom i fjor presenterte Anders Bjartnes en interessant analyse av “skrekksceneariet” for Norge i et energiperspektiv. Vi risikerer nemlig at etterspørselen etter olja vår ikke synker gradvis, men kan falle akutt en gang mellom 2025 og 2035. Dette kan for eksempel skje hvis panikken for eskalerende klimaendringer slår inn samtidig med et massivt gjennombrudd i forskning på batteriteknologi og en stadig synkende pris på produksjon av solenergi. Det er på tide at norske politikere erkjenner at statene som har forpliktet seg til å jobbe for å redusere etterspørselen etter fossil energi kan komme til å lykkes. Og at reduksjon i etterspørsel kan komme plutselig. Dessverre ser det ikke ut til at noen slik erkjennelse fra de tre store partiene er i sikte. Det er god grunn til å stille spørsmålstegn ved om det føres en norsk energipolitikk som tar høyde for et scenario hvor oljeetterspørselen synker mye over k

Ja, olja er en helt unik ressurs

Vi tjener absurd mye penger på olje og gass. Og vi nyter godt av det. Takket være smarte politikere, og særlig en arbeidsstyrke som er i verdensklasse på sitt felt. Fantastisk mye penger tjener hele Norge på det. Men jeg blir lei, sånn som når denne saken publiseres i dag, av at  Norsk olje og gass  og diverse politiske aktører presenterer tall på oljeinntekter sammen med en påstand om at vi som argumenterer for lavere utvinningstempo ikke forstår hvor pengegenererende oljenæri nga er. At vi er naive, foraktfulle miljønisser som tror vi kommer til å tjene like mye på en ny næring eller, gud forby, "dennyeolja". Selvsagt blir det en massiv utfordring å gjør oss mindre avhengig av en så inntektsbringende ressurs. Vi kommer ikke til å finne èn erstatning for olja. Vi kommer ikke til å finne mange erstatninger fra olja som i sum er like inntektsbringende. Vi kommer til å finne noe å leve av, men vi kommer til å tjene mindre penger på det enn olja. Vi kommer til å leve av

En opprydning i utmarka

Publisert i Stavanger Aftenblad 06.01.2017 I tirsdagens Aftenblad kan vi lese om Tønnes Martin Dyrskog som frykter at hans småbruk i Lund vil bli nedlagt innen neste generasjon skulle tatt over. Saken har en bekymret vinkling for at utmarka gror igjen, påfølgende artstap og en sentralisering av bomønster. I forlengelsen av dette bør den natur, landbruks og distriktspolitisk interesserte leser gjøre seg to observasjoner. For det første er det nyttig å se denne saken i sammenheng med ulvedebatten som raser over det ganske land om dagen. Det saken om Tønnes viser i all sin klarhet er hva som er den største trusselen mot norsk distriktsbosetting, småskala landbruk og mellomstore bønder. Det er ikke ulven. Det er en helhetlig sentraliseringslinje i landbruket som begynte under den rødgrønne regjeringa og nå intensiveres under sittende regjering. Større melkekvoter som favoriserer større bruk og flytter storfe over på kornarealer og subsidier som favoriserer stordriftsbønder er eksem

Ulvedebattens bunnpunkt

Publisert i Klassekampen 05.01.2017 I tirsdagens Klassekampen kan vi lese et essay hvor tilhengere av ulv i norsk natur påstås å være fascister. Mannen bak karakteristikken er Johan C. Løken, tidligere statsråd for regjeringspartiet Høyre. Det er med respekt å melde ganske drøyt at en høyrepolitiker setter fascistlappen på norsk sentraladministrasjon fordi et FrP-ledet justisdepartement og et Høyre-ledet miljødepartement konkluderer annerledes enn Løken i henhold til naturmangfoldlovens anvendelse. Løken selv antar vel at grunnen til dette er at Helgesen er en statsråd “uten konstitusjonell trening” som er villig til å “sabotere Stortingsflertallets vilje”. Når Løken må ty til denne typen grove karakteristikker kan vi ikke annet enn anta at det er i mangel på logisk konsistente argumenter. Løken har tilsynelatende misforstått hva som er stortingsflertallets vilje. I ulveforliket som ble inngått av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og KrF i vår ble det satt nye bestands