Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra november, 2016

Når politikken drukner

Publisert i Aftenposten 22.11.2016 Mye har vært skrevet i norske aviser om Sylvi Listhaug og Kristoffer Joner sin ordkrig på Facebook. Etter at Joner oppfordret i sin "første og siste facebookpost" til å like, dele og donere penger til NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), og for å protestere mot Listhaug. Avisene de lager sak etter sak om hvilket reklamebyrå NOAS hyra inn for å lage kampanje med Joner. Det skrives om hvor mange likes Kristoffer har fått, og hvor mange kommentartråder Listhaug har generert. Om hvem som står bak Sylvis facebooksuksess. Om bildegrafikken Joner brukte, og tonen de to debattantene bruker mot hverandre. I skrivende stund sender en norsk avis direktesending på Facebook, hvor publikum oppfordres til å gi sin støtte til enten Listhaug eller Joner i kommentarfeltet. Tør jeg spørre hvor det ble av politikken? For det er viktige saker det ikke er blitt skrevet noe særlig om siden i går. Kanskje noen aviser burde tatt seg bryet med å lage et l

Matsvinn, forsvinn

En av fem handleposer kastes. Det er en av Norges tristeste statstikker. Heldigvis mangler vi ikke smarte løsninger på dette problemet. I Norge kaster vi ca. 360 000 tonn spiselig mat hvert år. Store deler av svinnet skjer hos produsent og distributør, men det aller meste skjer hos forbrukerne. En av fem poser rett på dynga. De fleste av oss kjenner intuitivt på en fornemmelse som forteller oss at det er galt å kaste mat: kanskje er det arven etter besteforeldrene våre? Kanskje er det vissheten om alle som fortsatt går sultne som skaper følelsen av ubehag? Men sånn rent bortsett fra at det gnager på samvittigheten, hvorfor er det egentlig dumt å kaste mat? Å kaste mat er å sløse med penger. Vi forbrukere taper samlet sett rundt 9 milliarder kroner i året på å kaste spiselig mat. Samfunnet som helhet taper rundt 18 milliarder. Dessuten er matproduksjon en belastningen for miljø, klima, dyra og økosystemer. Landbruket står for enorme klimagassutslipp. Å dyrke jorda er et bety

Hvor er journalistene?

Publisert i Klassekampen 09.11.2016 Denne uka meldte Respons Analyse at 61 prosent av den norske befolkning tror på menneskeskapte klimaendringer. 4 av 10 nordmenn er ikke villige til å bekrefte at de tror menneskelig aktivitet påvirker klima. Det er bekymringsverdig. Klimaendringene som nesten samtlige stortingspartier omtaler som vår tids aller største utfordring. Klimaendringene som 9 av 10 dansker og svensker vil bekrefte er menneskeskapte. Klimaendringene som nesten hele mediebransjen anerkjenner som et stort problem. Samtidig viser en studie omtalt av Aftenposten at klimasaken kun opptar rundt 2% av TV-medienes nyhetsdekning. Er det ikke naturlig å tenke at det er en sammenheng her? Disse tallene gjør at vi må spørre om norske medier skjøtter sitt samfunnsoppdrag godt nok. Er det greit å overlate klimadebatten til spaltene for leserinnlegg og kronikker, hvor politikere, sivilsamfunn og ikke minst bransjeforeninger får herje fritt? Dette spørsmålet gjelder også venstre

Vi trenger et varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja

Fredag skrev VG på lederplass at det vil være riktig å gjennomføre en konsekvensutredning av oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det understrekes at vi alltid har godt av ny kunnskap og at en konsekvensutredning slettes ikke er synonymt med å åpne områdene. Det har VG rett i. VG har også rett i at sannsynligheten er, om vi legger historien til grunn, relativt liten for naturkatastrofer som følge av utslippsulykker i disse områdene. Selvsagt vil det fortsatt være et reelt spørsmål om vi skal være villig til å gå med på noe risiko som helst, men la nå akkurat det gå.VGs standpunkt synes å være at såfremt vi kan konkludere med at risikoen for utslippsulykker er lav, og en konsekvensutredning viser at produksjonsutslippene ved oljeutvinning i disse områdene kan holdes lave - så bør olja hentes opp. Men dette holder ikke. VG gått med på ideen om at det er riktig av Norge å fortsette å utvinne olje så lenge produksjonsutslippene holder seg litt under verdensgjennomsnittet.