Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2014

Å investere i fortida

I dag åpnet Universitetet i Stavangers nye senter for forsking for økt petroleumsutvinning. Jeg døper det herved for årets hittil beste bidrag i konkurransen "Investeringer i selvbedrag". Gjør meg en tjeneste: bruk et minutt av dagen din på å erkjenne hvor inn i granskogen teit det er at Universitetet i Stavanger bruker institusjonens kloke hoder og massevis av forskningsmidler, på å åpne et nytt senter for økt petroleumsutvinning. Det er som vitenskapens eget talerør står og rekker en finger i trynet til alle unge forskerspirer - de som skal deale med et oljeproblem som universitetet nå bruker penger og hjerneceller på å gjøre verre enn det allerede er. Det er bare ikke greit, og det er et stort svik mot alle som jobber hardt for en framtid innen forskning. Statoil har i en årrekke drevet tung sponsing av oljerelatert forskning ved universitetet i Stavanger. Selv når de etiske problemstillingene knytta til denne sponsingen løftes på banen av både politikere, forskere, si

Olje - igjen.

Jeg er dritlei av å snakke om olje, men det er sørgelig nødvendig. I løpet av den siste uka har jeg foretatt meg to ting, som har gjort at jeg kjenner enda sterkere på hvor spesielt kjip og like tvingende nødvendig oljedebatten er. Det ene jeg har gjort er å reise til Sverige. Det andre jeg har gjort er å finlese Sundvollen-erklæringen, og da særlig kapitlene om miljø, klima og petroleumsvirksomhet. Sørgelige saker. Likevel; oljedebatten er på mange måter en fortelling om Norge, og den er ganske spennende. Men først tilbake til svenskene: Miljöpartiet i Sverige har 25 representanter i Riksdagen, de har jevnt oppslutning på over ti prosent og de er skikkelig profesjonelle. I Sverige er MPs viktigste prosjekt for kommende år 100% fornybarandel i svensk energitilførsel. Dette fortalte riksdagspolitiker Lise Nordin oss da vi besøkte Göteborg. Etterhvert som vi pratet slo det meg at en fullstendig fornybar energiforsyning, det er noe Norge kan få til. Ikke fordi vi fører en dritbra mi

Om TFO-ordninga

Onsdag i forrige uke delte olje og energiminister Tord Lien ut 65 letetillatelser til ulike oljeselskaper. "Rekord" skriver norske aviser, "en gledens dag" uttaler næringa, "stø kurs, forutsigbart tempo på norsk sokkel", sier Tord Lien selv, applaudert av sine regjeringskollegaer. Liens letetillatelser er en videreføring av et sorgens kapittel i norsk tildelingspolitkkk. At regjeringa snakker om stø og ansvarlig kurs, samtidig som de proklamerer rekordtildelinger som "gledelige nyheter", synliggjør en dobbeltmoral som gjennomsyrer oljedebatten. Er det greit å ta ordet "ansvar" i sin munn, når man i samme åndedrett formulerer "jevnt utvninngstempo"? Men; at enhver som ønsker seg en politikk i klimafavør blir trist når utvinningstempoet ser ut til å øke, er rimelig åpenbart. Onsdagens hendelser illustrerer imidlertid et annet aspekt ved tildelingspolitikken som er svært problematisk i et klimaperspektiv; bruken av TFO-or