Gå til hovedinnhold

Innlegg

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunnen? V

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. Jonas

Kommentarfelt - ingen heltedåd å stenge dem

Det settes jevnlig søkelys på hvordan offentlige personer rammes av hets og trusler i kommentarfelt. Nettavisen, som siste i rekka, har valgt å stenge sine egne kommentarfelt. Tidligere i år brukte redaktør Gunnar Stavrum denne avgjørelsen til å  fremstå som ansvarlig i møte med hat på nett. Men hans avgjørelse er ingen ren heltedåd. Både politikere, kunstnere, bloggere og forfattere, for å nevne noen, rammes hardt av hets og trusler på internett. Vi vet stadig mer om omfanget av fenomenet og konsekvensene det har for offentlige personer. Senest i vår lanserte Amnesty en rapport som undersøker hvordan kvinnelige politikere rammes. Funnene var nitriste. Ikke bare er det svært belastende for enkeltpersonene som rammes. Samfunnet går glipp av viktige stemmer. For ja, det finnes dessverre mange av de som rett og slett trues eller hetses ut av det offentlige ordskiftet. Dette er nedslående saker. Kanskje særlig er det leit for de som håpet at en slags demokratisk meningsrevolusjon

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon . Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar. Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant . Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktnin g. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant. En annen forskjell på d

Exphil bør forbli obligatorisk

“Universitetene må legge fra seg hundreårige tradisjoner til fordel for relevant kunnskap”. Slik åpner Johan Hertzberg teksten hvor han tar til orde for å gjøre ExPhil valgfritt. Hertzberg påstår altså at det er et motsetningsforhold mellom tradisjoner og relevant kunnskap. Merkelig. Dette er bare den første av en rekke feilslutninger som gjør Hertzbergs innlegg til et glimrende eksempel på nettopp hvorfor ExPhil bør beholdes, ja kanskje endatil utvides. Hertzberg går med på at formålet med ExPhil er godt, men at faget likevel ikke fungerer etter hensikten. Han sier målet med ExPhil skal være å bidra til kritisk tenkning og refleksjon blant studentene, samt å gi dem et best mulig utgangspunkt for å være kritiske til sitt eget fag. Fra dette utgangspunktet hopper Hertzberg ganske raskt til konklusjonen: løsningen er å gi fagmiljøene er frihet og selvstendighet til selv å besørge formålet ExPhil har i dag. Det er flere problemer med dette argumentet. For det første virker det ik

Hvorfor du bør boikotte Black Friday

Når Black Friday nærmer seg blir jeg moralist. Hvis det er èn dag i året hvor forbrukerne selv kan reflektere over eget forbruksnivå, så er det den dagen. I de fleste sammenhenger mener jeg politikerne kan tillegges størstedelen av skylden for at vi har et system som gjør det enklest og billigst å fly i stedet for å ta tog, spise kjøtt fra dyr som har hatt det fælt, og å kjøpe og kjøpe nye ting i stedet for å reparere. Vi forbruker på en ineffektiv og umoderne måte, ved å la ressurser gå til spille i produksjonen og i husholdningene. Politikerne (og næringsliv) må fikse det systemet. Men du og jeg har forbrukermakt, og vi er også mennesker med oppfatninger av hva som er rett og galt. Vi trenger rom i den offentlige diskusjon til av og til å snakke om hva som er greit og ugreit, rett og galt, på individnivå. Moral er ikke alltid en privatsak. Ofte velger jeg vekk den moralske innfallsvinkelen til problemstillinger jeg også jobber med politisk. Men Black Friday, ja, det er en fin an